Artikkel

Hvorfor orgasmen uteblir når du prøver hardt

Det er den mest urettferdige mekanismen i kroppen: jo mer du vil ha det, jo lengre unna kommer du.

Nesten alle som har slitt med dette over tid har prøvd hardere. Mer tid, mer konsentrasjon, mer research, flere teknikker. Og for mange har det gjort det verre, ikke bedre.

Det er ikke fordi de gjør noe feil. Det er fordi selve det å prøve motarbeider mekanismen.

To tilstander i nervesystemet

Nervesystemet har grovt sagt to modus.

Beredskap. Kroppen er på vakt, klar til å handle. Musklene har spenning, pusten er høy i brystet, oppmerksomheten er rettet utover og fremover. Dette er tilstanden når du presterer, når du vurderer deg selv, eller når du passer på hvordan du ser ut.

Hvile. Kroppen har sluppet taket. Pusten går ned i magen, musklene løsner, oppmerksomheten synker inn i kroppen. Dette kalles parasympatisk tilstand.

Orgasme forutsetter det andre. Og det å ville noe er det første.

Derfor skjer det ofte når man har gitt opp

Mange kjenner igjen dette: det skjedde en gang man var trøtt, distrahert, eller hadde bestemt seg for at det ikke kom til å skje uansett.

Det er ikke tilfeldig. I det øyeblikket målet forsvant, forsvant også beredskapen, og kroppen kunne endelig slippe.

Hvordan sirkelen bygger seg opp

Det starter som regel med en enkelt gang der det ikke skjedde. Neste gang følger man litt ekstra med. Da skjer det heller ikke, og da følger man enda mer med.

Etter en stund er oppmerksomheten flyttet fra hva du kjenner, til hvordan det går. Det kalles ofte selvobservasjon, og det er en av de mest effektive måtene å hindre seksuell respons på. Du er i rommet som tilskuer i stedet for som deltaker.

Legger man til en partner som venter, eller frykten for å skuffe, er beredskapen komplett.

Hva som faktisk virker

Fjern målet, ikke innsatsen

Dette er ikke det samme som å gi opp. Det er å bytte spørsmål: fra «kommer jeg dit» til «hva kjenner jeg akkurat nå».

Pust ned i magen

Pusten er den raskeste veien mellom de to tilstandene, og den eneste du kan styre bevisst. Lang utpust senker beredskapen på under et minutt.

Mer tid enn du tror

Mange kvinner trenger vesentlig lengre tid enn de har fått, og lengre enn de tror er normalt. Ikke ti minutter. Ofte førti eller mer, uten at noe skal skje underveis.

Alene først

Uten partner forsvinner halve prestasjonspresset. Ikke for å oppnå noe, men for å kartlegge hva du kjenner og hvor.

Fjern klokka

Både bokstavelig og i hodet. Å vite at man har en halvtime er nok til å holde kroppen i beredskap.

Når det ikke er nok

Noen ganger ligger det mer under. Har kroppen lært seg å stenge av etter noe vanskelig, eller er det spenning i bekkenbunnen, endringer etter fødsel eller medisiner inne i bildet, hjelper det ikke å slappe mer av.

Da handler det om kroppen, ikke om innstillingen.

Hvordan jeg jobber med dette

Dette er kjernen i tantraterapi, og grunnen til at en time varer i to timer og ikke i tjue minutter.

Vi jobber ikke mot orgasme. Vi jobber med det som står i veien for den.

I praksis betyr det langsom, forutsigbar berøring, arbeid med pust, og at du ikke skal oppnå noe i det hele tatt. For mange er det første gang de ligger i en slik situasjon uten at noe forventes av dem, og det alene endrer noe.

Mer om hvordan det fungerer · Slik foregår en time

---

Les også

• Har du aldri opplevd orgasme?
• Spent bekkenbunn: når problemet ikke er svakhet

Skrevet av Oscar, autorisert klinisk sexolog (NACS). Innholdet er generell informasjon og erstatter ikke medisinsk vurdering.